Hus for kjøttfe og ammeku

Interessen for ammeku og kjøttproduksjon øker og mange undersøker muligheten for  eller velger å satse på en slik produksjon. Dette kan være en videreføring av storfehold på et melkebruk som avslutter melkeproduksjonen, oppstart av dyrehold på gårder hvor det har vært avbrudd i dyrehold, eller nysatsing på gårder uten tidligere storfehold.

Av Ketil Edvardsen

Det gjennomsnittlige antall ammeku per produsent var i 2014 14 kyr, mens det for melkebruk var 24,5 kyr. Dette viser at mange velger en produksjon som krever moderate investeringer, og hvor arbeidsinnsatsen i dyreholdet er forenelig med annen gårdsdrift eller annet lønnet arbeid. Andre velger å arbeide fulltid med ammekuproduksjon.

Statistikk ammekyr

Sammensetning antall kyr og produsenter (Kilde SSB)

Hvis en ser på sammensetningen av ammeku produsenter i Norge, er det omtrent like mange produsenter i de ulike antallskategoriene. Tall fra SSB viser at omtrent halvparten av Norges ammekuer holdes av ¼ av landets ammekuprodusenter.
Det viser seg at det er utfordrende å planlegge nybygg til ammeku som ikke sprenger investeringsrammer og demper handlingsrom i driftsplaner. For investeringer i størrelsesorden 20 – 30 ammekuer har Nortura antydet en kostnadsramme på ca. 50.000 kr per ammeku som øvre grense.

Nettopp størrelsen på investeringen er avgjørende for hvorvidt dyreholdet gir økonomisk avkastning i en såpass marginal produksjon som ammekuproduksjon. Det fins flere driftsformer med varierende grad av arbeidsinnsats og videre avkastning.

Ammekuhold med salg av kalv

Ammekuproduksjonen med et relativt moderat behov for arbeidsinnsats og fjøsinvestering er en ren ammekuproduksjon uten oppfôring av kalven. Kyrne kalver tidlig på våren og kalvene må oppstalles i fjøset sammen med kyrne frem til beiteslipp. I beitesesongen går kalvene sammen med mødrene, og ved innsett selges alle kalver bortsett fra eget påsett.

Denne produksjonen krever oppstallingsplass til det antall ammekyr som fôrgrunnlaget og arbeidskapasitet tillater. I tillegg er det krav om en sykebinge per påbegynte 25 kyr, samt egnet kalvingsbinge og kalvegjømme.

Eksisterende bygg

Mange ønsker å benytte eksisterende båsfjøs til ammeku. En må være oppmerksom på dersom det har ikke har vært kontinuerlig drift i fjøset- er det ikke lenger tillat å fortsette å bruke fjøset som båsfjøs. Det er også viktig å sjekke styrken i golv og dragere til eksisterende fjøs, da disse ikke nødvendigvis er dimensjonert for å tåle større dyretetthet enn i båsfjøs.

Utfordringer ved omgjøring av slike spesialiserte fjøs til løsdrift er: støpt dekke og tette golv, og bredden på fjøset. En måte å løse dette på er å sage ned betongdekket i deler av fjøset og legge inn spalteplank, erstatte båsplassene med liggebåser, og lage kalvegjømme på deler av eksisterende fôrbrett. Løsningen krever noe arbeid med renhold av kalvegjømme, men utnytter dyrerommet godt.

En annen mulighet er å bruke eksisterende båsplasser som fôringsliggebås, erstatte gjødselrist med spalteplank og beholde tette golvareal. Denne løsningen egner seg best for små besetninger da den medfører mye renhold og gjødselskraping.

Eksempel på ombygging av båsfjøs til løsdrift for ammeku.

Rimelige nybygg

Største del av kostnadene med bygg knytter seg til grunn- og betongarbeid. For å redusere byggekostnader er det mulig å bygge enkle fjøs med talleløsninger – gjerne kombinert med luftegård eller utedrift. Innkjøp av nødvendig flis- eller halmstrø til slike fjøs utgjør en kostnad. Videre er det ofte behov for mekaniseringslinjer for å ta vare på og kompostere tallen. Gjødselverdien på gjødselkompost er og lavere enn for tilsvarende bløtgjødsel.

En kan fint drive en lettvint og tilrettelagt produksjon med slike enkle bygg, men løsningen har større driftskostnader og arbeidsbehov enn tradisjonell løsdrift. Driftsformen egner seg best for moderate besetningsstørrelser.

Illustrasjon: enkelt tallefjøs med talle og flyttbar fôringsløsning. Her er det lagt opp til mulighet for avdeling av egen oppfôringsbinge for f. eks. påsett-kviger eller okser.

Ammekuhold med oppfôring av kalver

Når det kommer til økonomi og beregning av dekningsbidrag vil oppfôring av egne kalver virke veldig positivt på lønnsomhetskalkylen. Det en må ta med i beregningen at oppal av okser har et mye større krav til fôrkvalitet og fôringsregime enn det ammekyr på vedlikeholdsfôring har.
I Nord-Norge ble mange av fjøsene på 70- og 80-tallet bygget med plansilo tilknyttet båsfjøset. En del av disse har senere blitt omgjort til oksefjøs med binger.

Illustrasjon: ombygget plansilo til fôringsliggebåser for kviger, og spaltebinger for okseoppstalling.

Nybygg til ammeku med oppfôring av kalver

Når en planlegger nybygg til ammeku er det noen elementer en må ta stilling til før en kan begynne planleggingen:
• Type golv: spaltegolv eller tette golv med gjødselskraper
• Mekanisering av grovfôrlinje: automatisert eller manuell
• Kraftfôrsystem: kraftfôrvogn, kraftfôrautomat eller manuell tildeling
• Kalvingstidspunkt: Hvor lenge skal kalvene gå sammen med kua før beiteslipp?

Illustrasjon: enkel 3-rekker med tett golv med gjødselskrape. Syke/kalvingsbinger i senter, og kalvegjømme mellom liggebåsrekker.

For å la kalvene utnytte størst mulig del av beitesesongen, er det mange som ønsker kalving tidlig på året. Kalvene er da robuste og utviklede drøvtyggere ved beiteslipp. Utfordringen med å ha kalvene gående inne sammen med mødrene i opptil 6 måneder er at de krever mye plass og etter hvert mye fôr. Det er da viktig å legge til rette for enkel tildeling av kraftfôr/grovfôr, samt mulighet for håndtering og tilsyn av kalvene. Kalvegjømmet bør være et sted som er attraktivt for kalvene å være.

I planlegging av store fjøs, kan det være aktuelt å planlegge en rekke med fleksible binger i ytterkant av løsdriften ved langveggene. Slike binger vil det hele tiden være behov for til alt fra sykebinger, kalvegjømmer, kalvingsbinger, midlertidig oppstalling av enkeltdyr – til behandlignsbinge med mulighet for fiksering av dyr. Eventuelle avlsokser kan og oppstalles i disse bingene. Her oppnår en mange fordeler, og får en stor grad av fleksibilitet i oppstalling av dyr i mange aldersgrupper.

 

Illustrasjon: 2-rekkers løsning med tett golv og gjødselskrape. Syke/kalvingsbinger i bakre del, med eget fôrbrett

Ammekuproduksjon er en veldig allsidig produksjon. Hvorvidt driften kommer til å gi avkastning avgjøres i stor grad av management på den enkelte gård: godt dyrestell og oppfølging, lettvinte system for tilsyn med dyrene, og arbeidsmiljø. I neste rekke kommer ting som kostnadskontroll og gode håndteringslinjer.

Det er viktig å ta hensyn til arbeidsdagen i det ferdige fjøset – det kan bli kostbart å legge opp til en drift som baseres utelukkende på manuelt arbeid.

Kontakt oss om du ønsker bistand til ditt prosjekt. Se kontaktinfo: http://www.landbruknord.no/om-bygningsradgivning-2/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.