Biologisk mangfold trues

Tromsøpalmen er en kraftfull plante som sprer seg relativt fort. Denne planten er en fremmed plante importert til Nord-Norge før 1850 og brukt til dels som prydplante. Den kan spres med frø, løsrevne frøstengler og rotdeler. Resultatet blir et redusert biologisk mangfold.

Tromsøplame              

Der tromsøpalmen vokser er det ingen andre vekster som kan vokse, dermed blir det biologiske mangfoldet redusert. Tromsøpalmen finnes mest i tilknytning til landbrukseiendommer som ikke er i drift, langs veger og åkerkanter. Det ble på 1930 tallet gjennomført forsøk med tromsøpalme som fôr til melkekyr.  Melkekyrne fikk både fersk og ensilert tromsøpalme.  Forsøkene ble imidlertid kortvarige etter som fersk tromsøpalme satte smak på melka. Dessuten var planten vanskelig å høste og de fant at verdien var noe begrenset for fôrplante.

 

Det finnes flere tiltak for å få kontroll med forekomsten av tromsøpalme:

  • rydd lagringsplasser
  • kutt rota tidlig i vekstsesongen
  • grav opp planten
  • slå ned plantene 3-4 ganger/år i -2-3 år – fjern helst plantedelene. Slå så nær bakken som mulig
  • fjern frøstengel og uskadeliggjør frøene
  • sauer beiter planten tidlig om våren
  • kjemisk plantevern – ugrasmiddelet Roundup (0,6 l/daa) på rosettstadiet

 

Kombinasjon av flere tiltak vil være det beste for å redusere og best mulig hindre spredning av tromsøpalmen.

NB! Plantesafta fra tromsøpalmen kan gi røde utslett og eksem – derfor bruk hansker

 

Det er dessverre for seint i sesongen for de fleste tiltak, men fjerning av frøstengel vil hindre spredning av frø kan ennå være aktuelt tiltak. Dersom en skal få kontroll og overtaket på tromsøpalmen, trengs det felles innsats fra grunneiere, hytte- og fritidshuseiere, hageeiere, veiledning og forvaltning.

 

Referanse:

Alm, T. & Jensen, C. 1993. Tromsøpalmen (Heracleum laciniatum auct.scand.) – noen kommentarer til artens innkomst og ekspansjon i Nord-Norge. Blyttia nr. 2 1993 s 61-69