Innredning og teknisk utstyr i sauefjøset (del 1)

Ketil Edvardsen 

Det skjer nå mye spennende på markedet for teknisk utstyr til småfe. Byggeaktiviteten i sauenæringa har økt kraftig og samspillet mellom byggeaktivitet og etterspørsel etter nye løsninger har gitt et bredere produktspekter tilgjengelig for sauenæringen. Ønsket om lettere arbeidsbelastning og mer effektive hus har på mange måter vært en drivende faktor.

DET VIKTIGE GULVET
I sauefjøs har strekkmetall og trespaltegulv vært enerådende i mange år. På 1990-tallet kom de første plastgolvene til Norge, og et tiår senere golv av komposittmateriale. Gradvis har plastgulvet fått større utbredelse, og er i dag det desidert vanligste gulvet i sauefjøs. Viktige årsaker til dette er pris, fleksibilitet og varighet. Et ferdig lagt plastgulv koster om lag halvparten av et strekkmetallrammegolv, og antydes å ha dobbel levetid. Gulvet består av plastrister á 40×80 cm som pusles sammen til et sammenhengende gulv med anlegg på flattstål eller glassfiber tverrliggere. Plastgulvet har mange fordeler sammenlignet med metallgulv hvor de viktigste er at det er lunere for dyrene å ligge på, ingen skape kanter, og det er i tillegg enkelt å ta opp en rist midt i gulvet dersom det skulle bli nødvendig.

KLAUVSLITTASJE
Ett av argumentene mot plastgolv til sau er glatthet og sklisikkerhet. Plastgulvet har ingen skarpe kanter og et større overflateareal enn strekkmetall. Gulvet vil da heller ikke slite klauver. Dette har leverandørene valgt å løse på noe ulikt vis. Det fins plastrister på markedet med innstøpte knotter som har til hensikt å både bedre sklisikkerheten og øke klauvslitasjen. En annen mulighet er å legge inn felter med strekkmetall i de områdene dyrene er mest aktive – rundt fôrbrettet. Det er viktig å merke seg at ru golv er vanskeligere å holde rent!

2TIDSTYVER
I innefôringssesongen er fôring og fôrhåndtering det mest tidkrevende arbeidet. Mange har sau i tillegg til annen produksjon på gården, og andre har jobb utenom gården. Løsninger som kan spare arbeid og tid uten å gå på bekostning av fôropptak og dyrehelse er noe som etterspørres. I tradisjonelle fjøs med fôrbrett og en eteplass per dyr må røkteren i fjøset to ganger i døgnet for å fôre dyrene grovfôr og kraftfôr.
I stedet for å bygge tradisjonelt har stadig flere den senere tid valgt apetittfôringsløsninger og storbingedrift. Her er fôrbrettet fjernet og erstattet av en fôringskasse med plass til nok fôr for ett til to døgn. Kraftfôr tildeles i en datastyrt kraftfôrautomat.
Denne typen fjøs utnytter fjøsrommet mer – rett og slett ved at fôrbrett og drivganger er byttet ut med tilgjengelig areal til sau. På fôringssiden er det dimensjonert en eteplass til tre dyr. Dette vil si at dyrene må lære seg å spise på skift. Generelt kan en si at i slike fjøs er dyrenes fokus flyttet bort fra røkteren som matsignal, og over på en maskin som dyrene fort lærer å kjenne.

Bildene: Apetittfôringsløsning med plastgolv og felt med strekkmetall foran fôrkasse. Behandlingsrenne på bakvegg, og kraftfôrautomat. Bingen er ca. 80m2 og det er plass til 80 dyr i hver binge.

Del 2 som kommer i neste uke handler om forutsetninger for apetittfôring, ro i fjøset, arbeidsinnsats og rutiner og plass pr. dyr.
Kontakt Ketil eller andre i vår planavdeling: http://www.landbruknord.no/om-bygningsradgivning-2/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.