Innredning og teknisk utstyr i sauefjøset (del 2)
Ketil Edvardsen
Siste del av artikkelen fokuserer på forutsetninger for apetittfôring, ro i fjøset, arbeidsinnsats, rutiner og plass pr. dyr.
FORUTSETNING FOR APETITTFÔRING
Det er noen forutsetninger for at slike system kan fungere, og den aller viktigste er at du må ha nok fôr. Det er umulig å fôre sauen restriktivt i et apetittfôringssystem. Det må alltid være silo tilgjengelig i kassen, og det er en fordel at dyrene i hver gruppe er omtrent like store. Dyrene lærer fort at siloen blir ikke bedre selv om en kommer først til matfatet, og resultatet er en fôrkasse som er i bruk store deler av døgnet.
RO I FJØSET
Ved oppstalling av dyr i storbinger ser en raskt at dyrene oppfører seg annerledes enn i mindre binger med færre dyr. De sterkeste individene klarer ikke hevde seg overfor alle i en stor gruppe, og de svakere får en mye bedre mulighet til å trekke seg unna. Det vil raskt etablere seg en indre rangordning og en helt annen ro i slike fjøs enn i tradisjonelle løsninger med mange småbinger.
ARBEIDSBESPARENDE
Et annet viktig aspekt med storbingeløsninger og apetittfôring, er at det blir lagt inn mer grovfôr i fôrkassene enn det er plass til på vanlige fôrbrett. Det er fullt mulig å legge inn fôr for tre til fire mål av gangen. På denne måten kan sauene fôres annenhver dag uten at det går ut over fôropptaket. Alle fôrkasser på markedet er lagd med bevegelig etefront, og ulike lengder på kassene. Når kassene er fulle av silo er bredden typisk 1,5meter. Etter hvert som dyrene spiser opp fôret – dyttes etefrontene inn mot senter, og bredden på tomme kasser er slik at dyrene kan ete dem tomme. Med godt grovfôr blir det ikke noe fôrspill, ikke silo på spaltegulvet som må kostes opp, dyrene gjør jobben selv. Brukererfaringer viser at fôrforbruket per vinterfôra med apetittfôring er likt som i tradisjonelle fjøs, men andel restfôr og svinn er mindre.
ANDRE ARBEIDSRUTINER
I storbingeløsninger får røkteren helt andre muligheter til å legge til rette for enkel håndtering av dyrene. Dersom en plasserer vekt og håndteringsutstyret slik av alle gruppene i fjøset kan drives gjennom samme drivgang – uten å blande grupper, blir dette en jobb som kan utføres av en person alene. Sauene kommer til røkteren, og en kan få en god og ergonomisk arbeidsplass samtidig som en ikke må fysisk hente en eneste sau som er tungt og krevende arbeid. Tiden som frigjøres ved at en ikke må kjøre ut fôr hvert mål brukes til å føre tilsyn med dyrene og til å ta seg av gjøremål som ellers blir satt på vent. Det er mye større mulighet for å fange opp dyr som ikke er i form når en daglig går gjennom bingene og inn til sauene.
PLASS PER DYR
I større binger med flere dyr vil ikke det totale arealet per dyr være større enn i tradisjonelle fjøs. Tilgjengelig areal per dyr vil derimot bli betraktelig større. For eksempel i en binge på 10 kvadratmeter med 10 søyer vil virke trangbodd, mens det i en binge på 80 kvadrat med 80 søyer (begge 1,0 m2 per søye) vil virke romslig.
PRODUKSJON OG ØKONOMI
En enkel sammenligning av tre sauehus til 200 vinterfôrede søyer.
| Bredt fôrbrett med tverrganger | To rullende fôrbrett | Apetittfôring | |
| M2 fjøs totalt | 325 | 325 | 220 |
| M2 dyreareal | 199 | 220 | 186 |
| M2 ganger | 0 | 13,5 | 17,5 |
| M2 fôrbrett | 82,5 | 44 | 16,5 |
| Antall søyer | 192 | 200 | 200 |
| Søyer per M2 fjøs | 0,59 | 0,61 | 0,9 |
Med byggekostnader på opp mot 15.000 kr per kvadratmeter blir det et økonomisk viktig aspekt å få plass til størst mulig produksjon i fjøset. I storbingeløsninger kan en huse ca. 30 % mer dyr per kvadratmeter fjøs, enn i tilsvarende tradisjonelle fjøs.
Øverst: Eksempeltegning på et sauefjøs med plass til 200 vinterfôrede. 2 grupper à 80 med voksne søyer på kraftfôrautomat, og en gruppe på 40 lam og gimrer som får kraftfôr på eget fôrbrett.
I midten: Eksempeltegning på et sauefjøs med plass til 200 vinterfôrede. 4 grupper á 50 med mulighet til å gruppere i mange mindre binger etter alder hold og lammetall. 2 rullende fôrbrett og en eller to rundballekuttere
Nederst: Eksempeltegning på et sauefjøs med plass til 192 vinterfôrede. 16 grupper á 12 med mulighet til å gruppere i mange mindre binger etter alder hold og lammetall. En bred fôrgang og 5 tverrgående mindre fôrbrett.
Kontakt Ketil eller andre i vår planavdeling: http://www.landbruknord.no/om-bygningsradgivning-2/
