Løsdrift på små og mellomstore kubruk

Av Svein  

Om 8 år gjelder krav om løsdrift i alle fjøs for storfe i konvensjonelt landbruk. Fra byggestart til ferdigstilling har du normalt 3 år. Fra ide til byggestart går det fort er par år. Vi nærmer oss punktet da det kun er tida og veien. Norsk landbruksrådgivning som Landbruk Nord er tilknyttet har sterk fokus på utfordringen.

Det er mulig å gjøre mer for å berge små og mellomstore kubruk. «2024» trenger ikke være kroken på døra. Men da må det jobbes hardt for en vesentlig styrking av finansieringsordningene for landbruksbygg. For å innfri løsdriftskravet må det i flg. beregninger fra Agri Analyse investeres 13 milliarder kr i norsk landbruk fram mot 2024. Man kan heller ikke akseptere  at «alt under 300 tonn i melkekvote er urealistisk» slik en rådgiverkollega ble fortalt i et møte med bønder og folk fra landbrukssamvirket nylig. Alle aktive gårdsbruk er viktige for livet på bygda og utnyttingen av de lokale ressursene.

Melkerobotens kapasitet har vært førende for mange bruksutbyggingssaker i de senere åra. Bygninger for rundt 50 kyr er reist selv på bruk med for lite areal. Også små og mellomstore bruk må fokusere på avkastning av jordbruksdrifta. Styrken til disse brukene er bl.a. evnen til å tilpasse seg andre inntektsmuligheter og driftsformer.

Fokus på avkastning handler om smart investering, god agronomi og godt tilrettelagt drift. Agronomiprosjektet fokuserer på utvikling av kompetanse og praktiske tiltak for å få nok grovfôr av høy kvalitet til en fornuftig pris. Norsk landbruksrådgivning utvikler ekspertise for funksjonell og økonomisk optimalisering av bl.a. høstelinjer og fôringslinjer. Hittil har enkle og fleksible løsninger som hjulgående fôrrivere, minilastere og traktorer vært foretrukne grovfôrlinjer i små og mellomstore kufjøs. Gjødselskrapeanlegg har vært mye brukt, men utgjødslingssystemer basert på flyt- og vakuum kombinert med spaltegolv er særlig interessante  i mindre bygninger.

Bygningsrådgiverne i Norsk Landbruksrådgivning/Landbruk Nord har deltatt i en rekke utviklingsprosjekter som har gitt nyttige erfaringer med alternative bygningsløsninger. En har testet uisolerte og lettisolerte bygningsskall som gir lavere kostnader der klimaet ligger til rette for løsningene. Disse løsningen er utfra gjennomførte beregninger 20-30% billigere en tilsvarende fullisolerte bygninger. Forsøk med golv av kompost, halm- eller flistaller har så langt under våre forhold ikke gitt de kostnadsreduksjonene en håper på selv om dyrevelferden kan være bedre. Forsøk våre danske kolleger har tatt del i bekrefter det samme. Folkefjøsprosjektet viste at eldre bebyggelse sammen med tilbygg kunne gi vesentlig lavere investeringskostnader i enkeltsaker. Hovedutfordringen har vært optimalisering av funksjonene og usikkerhet om årskostnadene ved den eldre delen. Båsfjøs omgjort til løsdrift med fôringsliggebåser er en enkel og billig vei til løsdrift. Løsningen som kan suppleres med melkestall eller melkerobot, fungerer godt med et tilpasset driftsopplegg og nødvendige tilpasninger av golv, innredning og innvendige overflater i bygningen. Vi følger også med på praktisk utprøving av løsninger/driftsmåter som hittil ikke har vært vanlige under våre forhold.

Båsfjøs ombygd til løsdrift med fôringsliggebåser. Spaltegolvet bak båsene skarpes med robot. Slike fjøs kan tilrettelegges for melkestall eller robot som i dette tilfellet.

Båsfjøs ombygd til løsdrift med fôringsliggebåser. Spaltegolvet bak båsene skarpes med robot. Slike fjøs kan tilrettelegges for melkestall eller robot som i dette tilfellet. (Foto: SJ)

Investeringskostnaden for melkerobot (m/fri kutrafikk) i Troms er nå litt over 1,3 mill kr ekskl. m.v.a. Årlige faste servicekostnader oppgis å ligge på omlag 30-55 000 kr/år for besetning på 30 kyr. I tillegg påregnes reparasjoner, utskiftinger og større oppgraderinger som ikke inngår i serviceavtalene for melkerobotene. Tilsvarende årlige kostnader for melkestaller forventes å utgjøre om lag 30%. For en besetning på 30 kyr vil investeringskostnaden for en ny tilpasset melkestall  være i området 650-900 000 avhengig av type og utstyrsnivå. Vi erfarer at brukte melkestaller med kapasitet på 35-40 dyr/time leveres komplett montert for 200-300 000 kr. Disse forskjellene tilsier at det er viktig å regne på de samlede utgiftene pr. liter melk og samtidlig ha fokus på at løsningene skal være tilpasset gården og driftsopplegget.

Tilrettelegging av drift handler om å tilpasse funksjonene og de tekniske løsningene til det driftsopplegget som passer best for gården. På små og mellomstor bruk er dyreflokken mindre og mer oversiktlig. Det er dermed enklere å bruke beiter, enkel kalveoppstalling, synkronisering av arbeid og tilsyn etc. Mens konsentrert kalving skaper store utfordringer i de store besetningene kan det være smart i en liten/middels besetning.

Kontakt oss om du tenker å gjøre noe med denne utfordringen; http://www.landbruknord.no/om-bygningsradgivning-2/

 

Under ser du noen eksempler på løsninger prosjektert spesielt for de aktuelle gårdene. I flere prosjekter er lignende løsninger spesielt tilrettelagt for senere innsetting av melkerobot om en skulle ønske det.  

losdrift tandem

Ny fjøs med 2 liggebåsrekker, 27 kuplasser, 2×2 tandemstall, mulighet for skinnegående fôrutlegger. Kalv og rekrutteringsdyr i eksisterende fjøs. Anlegget er prosjektert med tanke på langsiktig videreutvikling av gården.

losdrift fiskebein

Ny fjøs med 2+1 båsrekker, 25 kuplasser, 2×4 fiskebeinstall, integrert fôrsentral for minilaster/hjulgående utlegger. Kalv og rekrutteringsdyr i ungdyrrekke.

losdrift parallell

Ny fjøs med 2 båsrekker, 15 kuplasser, 1×6 parallellstall, låsbar etefront, fôrinnlegg med traktor/minilaster. Kalv og rekrutteringsdyr i eksisterende fjøs. Husdyrrom, melkestall og tankrom er særlig tilrettelagt for utvidelse.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.