Vårens jordarbeiding – ta vare på jorda!

Jorda er under press
 …bokstavelig talt. Jorda er den viktigste ressursen vi har for matproduksjon – og vi bør stelle godt med den! Ta hensyn til dette når du snart skal starte våronna! Dette har så vel den enkelte gårdbruker som samfunnet interesse av.

Foruten til å produsere mat, nyttes jord også til å produsere biobrensel, til råstoffkilde, som lager, vannfilter, mv. EU-kommisjonen har identifisert 8 trusler mot jordressursene i Europa – og mange av disse er høyst aktuelle også i Norge.


En av truslene er jordpakking, som antas å være minst like stor i Norge som i resten av Europa, der 4 % regnes som varig skadet av pakking. Og mens debatten om miljøforurensing av vann og luft er intens for tiden, er det fokuset på jord langt mindre. Jordvern er satt på den politiske dagsorden når det gjelder nedbygging og forurensing, men det å ta vare på og holde i hevd dyrka jord gjennom god jordkultur er mindre prioritert i Norge og Nord-Norge.


 


Mer jordpakking med større maskiner


Utviklingen i landbruket de siste 50 år har gått i retning av flere, mer effektive, og større/tyngre maskiner, og resultat fra mange undersøkelser viser at jordpakking stadig når nye dybder. Tung transport av silofôr og transport og spredning av blautmøkk kombinert med klima og utfordringer mht drenering og kalking er noen av utfordringene for nordnorsk jord – som bokstavelig talt legges under hardt press. Avlingsnedgangen på pakket jord kan ligge på 20 %, som følge av mindre porevolum i sammenpakket jord. Dette igjen fører til dårlig rotutvikling, anaerobe forhold, tap av næringsstoffer, mindre nedbryting av organisk materiale og mindre mineralisering. På eng kommer i tillegg direkte skader på graset som en følge av kjøring (3 til 4 ganger spordekning pr sesong).


 


Forebygging fremfor reparasjon


Pakkingsskader er vanskelig å reparere, spesielt hos jordarter som inneholder lite leire. Leirjord er utsatt for pakking, men har evnen til å svelle og krympe, og kan dermed reparere noe av skadene selv. Sandjord kan også pakkes sterkt, selv om den tilsynelatende tåler mye kjøring. Evnen til å reparere skader selv gjennom tele, tørking og oppfukting hos sandjord er imidlertid liten.


 


I Nord-Norge driver de fleste med storfe eller sau. Grovfôrdyrkingen er den enkeltfaktoren som påvirker økonomien i grovfôrbaserte produksjoner mest, dette alene er god nok grunn til å ta vare på jordressursene på hver enkelt gård.


 


Hvordan forebygge pakking?


Både ytre faktorer (jordfuktighet, jordart, jordstruktur) og tekniske faktorer (hovedsakelig hjullast, dekktrykk, type dekk, hastighet mv) spiller en rolle. Den viktigste faktoren er imidlertid bonden selv: all kjøring og jordbearbeiding bør utføres når det er lagelig. Dette igjen forutsetter at en kjenner sin jord – Hvilken jordart? Hvor fuktig er jorda? Hvordan er jordstrukturen fra før, og hvor mye bearbeiding tåler jorda?


 


Når kravet om lagelighet er innfridd, er dette noen av tiltak som kan redusere faren for jordpakking:


  


God drenering


Våte jorder og dårlig drenering er ikke et uvanlig syn. Her havner man lett i en ond sirkel: kjøring på dårlig drenert jord øker faren for jordpakking drastisk – mens jord med varige pakkingsskader er vanskelig å drenere.


 


Maskinpark/hjullast


På tross av effektivitetskrav bør en kontinuerlig vurdere tilpasninger i forhold til maskiner som brukes i landbruksdrift. For eksempel kan en traktorpark tilpasset stor kapasitet for brøyting vinterstid gjøre store skader på jordbruksareal sommerstid, spesielt på bæresvak – og kanskje litt dårlig drenert jord. Under ploglaget er det hjullasten som avgjør pakkingsgrad, og reduksjon av hjullast er et svært viktig tiltak for å redusere faren for jordpakking. Det er nesten ikke mulig å reparere jord med pakkeskader under ploglaget.


 


Dekktrykk:


Det er viktig med rett trykk – for det er dekktrykket som bestemmer risiko for jordpakking i ploglaget under gitte forhold. Kjøring på veien krever høgere dekktrykk enn kjøring på åker og eng. Når det er mindre luft i dekkene, buler de ut, og gir opptil en tredjedel større kontaktflate mellom dekk og jord. Dermed fordeles trykket på et større areal – marktrykket minker, og dekket former seg lettere etter jordoverflata. For å finne rett dekktrykk for kjøring på eng og åker trenger en trykk- og belastningstabell for sine dekk (spør din forhandler), en god trykkmåler og kompressor. I tillegg må en kunne måle hjullast.


 


Bredere dekk:


Bredere dekk vil gi mindre marktrykk, fordi tyngden fordeles på en større kontaktflate mellom dekk og jord. Brede dekk kombinert med høgere hjullast hjelper derimot lite, selv om marktrykket ikke øker: Ved lik marktrykk (= tyngde pr kontaktflate) vil den tyngste maskina overføre trykket dypere i jorda. Det betyr at bruk av bredere dekk kun gir mindre pakking dersom hjullasten ikke økes.


Begge disse tiltakene øker kontaktflaten mellom dekk og jord. Ved kjøring på grasmark betyr imidlertid en større kontaktflate også at en større del av plantene blir utsatt for ”tråkking”. Engvekster har ulik tåleevne når det gjelder kjøring/tråkking. Av de som tåler minst er hundegras og rødkløver, mens – dessverre – flere ugrasarter, som tunrapp tåler mye tråkk.  


 


Anlegg av kjøreveier for transport og anlegg av kjøregater i radkulturer er andre tiltak som er med på å minske jordpakking på jordbruksareal.


 


Kilder:



  • (Emch, Mühletaler, Hofer, Egli: Merkblatt Bodenverdichtung, AG Bodenschutz NW Schweitz und LU)
  • Vidar Ryeng (red): Maskinbruk på jord i nord, 1996
  • Spiess, Diserens: ”Dem Boden zuliebe”, Info-Galerie über physikalischen Bodenschutz”
  • Danmarks Jordbrugsforskning: DJF rapport 127, des. 2006
  • www.agropub.no